Det Norske Akademis Ordbok

analfabet

Likt stavede oppslagsord
analfabet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; analfabeten, analfabeter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
analfabeten
ubestemt form flertall
analfabeter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´n:alfabet]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk analphabetos 'person som ikke kjenner alfabetet', jf. an- og alfabet
BETYDNING OG BRUK
person som hverken kan lese eller skrive
SITATER
  • et eksemplar av den utdøende mennesketype som kalles analfabeter
     (Wilhelm Munthe Boknåm 7 1943)
  • tre fjerdedeler av mannskapet kunne hverken lese eller skrive; de var analfabeter
     (Jens Bjørneboe Haiene 155 1974)
  • Alma [hadde] ofte tenkt på seg selv som halvveis analfabet
     (Hilde Hagerup Lysthuset LBK 2005)
  • to av tre av verdens analfabeter var kvinner, og min mor var en av dem
     (Abid Raja Min skyld 76 2021)
  • mange samisktalende [er] analfabeter på sitt eget morsmål fordi de ikke fikk mulighet til å lære samisk på skolen
     (Sannhet og forsoning. Grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner 513 2023)
  • for en befolkning som besto av et flertall analfabeter, var det kirkemaleriene og mosaikkene som formidlet de store bibelske fortellingene
     (Christine Amadou Bysantinerne 127 2025)
UTTRYKK
funksjonell analfabet
person som kan lese, men ikke gjøre praktisk bruk av det han/hun leser
 | jf. funksjonell
  • hver femte vietnamflyktning [i Norge] er funksjonell analfabet
     (Vårt Land 1980/249/9/2)