Det Norske Akademis Ordbok

analfabet

Likt stavede oppslagsord
analfabet 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; analfabeten, analfabeter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
analfabeten
ubestemt form flertall
analfabeter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´n:alfabet]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk analphabetos 'person som ikke kjenner alfabetet', jf. an- og alfabet
BETYDNING OG BRUK
person som hverken kan lese eller skrive
SITATER
  • et eksemplar av den utdøende mennesketype som kalles analfabeter
     (Wilhelm Munthe Boknåm 7 1943)
  • tre fjerdedeler av mannskapet kunne hverken lese eller skrive; de var analfabeter
     (Jens Bjørneboe Haiene 155 1974)
  • Alma [hadde] ofte tenkt på seg selv som halvveis analfabet
     (Hilde Hagerup Lysthuset LBK 2005)
  • to av tre av verdens analfabeter var kvinner, og min mor var en av dem
     (Abid Raja Min skyld 76 2021)
  • mange samisktalende [er] analfabeter på sitt eget morsmål fordi de ikke fikk mulighet til å lære samisk på skolen
     (Sannhet og forsoning. Grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner 513 2023)
UTTRYKK
funksjonell analfabet
person som kan lese, men ikke gjøre praktisk bruk av det han/hun leser
 | jf. funksjonell
  • hver femte vietnamflyktning [i Norge] er funksjonell analfabet
     (Vårt Land 1980/249/9/2)