analekter
substantiv
BØYNINGanalektene 
ubestemt form flertall
analektene
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anale´ktər]
ETYMOLOGI
etter latin analecta, fra gresk analekta, nøytrum
flertall av analektos 'oppsamlet,
utvalgt', avledet av analegein 'oppsamle, samle'
BETYDNING OG BRUK
filologi, sjelden
(samling av) utvalgte stykker av én eller flere forfattere
; antologi