anakroni
substantiv
BØYNINGen; anakronien, anakronier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anakronien
ubestemt form flertall
anakronier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anakroni:´]
ETYMOLOGI
fra fransk anachronie, betegnelse dannet av den franske narratologen Gérard Genette (1930–2018)
etter mønster av synchronie 'synkroni'
BETYDNING OG BRUK
litteraturvitenskap, i fortelleteori
uoverensstemmelse i presentasjonsmåten av en narrativ
tekst fra den kronologisk ordnede historien
SITATER
-
enhver anakroni danner en sekundærfortelling i forhold til den fortelling den springer ut fra. Førstefortelling er det nivå fra hvilken en anakroni defineres som sådan
-
prolepse, det å la fortelleren foregripe en begivenhet som hører til på et senere punkt i forløpet, forekommer ikke i avhandlingens korpus. Til gjengjeld er det rikelig av den motsatte typen anakroni, nemlig analepse(Edda 1992/8)