Det Norske Akademis Ordbok

anakroni

anakroni 
substantiv
BØYNINGen; anakronien, anakronier
UTTALE[anakroni:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk anachronie, betegnelse dannet av den franske narratologen Gérard Genette (1930–2018) etter mønster av synchronie 'synkroni'
BETYDNING OG BRUK
litteraturvitenskap, i fortelleteori
 uoverensstemmelse i presentasjonsmåten av en narrativ tekst fra den kronologisk ordnede historien
SITATER
  • enhver anakroni danner en sekundærfortelling i forhold til den fortelling den springer ut fra. Førstefortelling er det nivå fra hvilken en anakroni defineres som sådan
     (Petter Aaslestad Dømt til kunst 44 1992)
  • prolepse, det å la fortelleren foregripe en begivenhet som hører til på et senere punkt i forløpet, forekommer ikke i avhandlingens korpus. Til gjengjeld er det rikelig av den motsatte typen anakroni, nemlig analepse
     (Edda 1992/8)