Det Norske Akademis Ordbok

anaglyf

anaglyf 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; anaglyfen, anaglyfer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anaglyfen
ubestemt form flertall
anaglyfer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anagly:´f], [anagly´f:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk anaglyph, sammensatt av ana- og -glyph, til glyphein 'inngravere'
BETYDNING OG BRUK
kunsthistorie
 ornament, arbeid inngravert i (lavt) relieff
fagspråk
 to stereoskopisk opptatte bilder trykt over hverandre i komplementære farger (som ved å iakttas gjennom glass av samme farger viser seg som et stereoskopisk bilde)