anafylaksi
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; anafylaksien, anafylaksier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anafylaksien
ubestemt form flertall
anafylaksier
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
nydannelse, via fransk anaphylaxie, til ana- og gresk phylassein 'vokte,
verne'; betegnelsen ble først brukt i 1902 av de franske
forskerne Paul Portier (1866–1962) og Charles Richet (1850–1935)
BETYDNING OG BRUK
medisin, biologi
kraftig generell allergisk reaksjon