Det Norske Akademis Ordbok

anafor

anafor 
substantiv
BØYNINGen; anaforen, anaforer
UTTALE[anafo:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk anaphora 'tilbakeføring', sammensatt av ana, se ana-, og en avledning av pherein 'bære'
BETYDNING OG BRUK
1 
retorisk gjentagelse av samme ord eller ordforbindelse i sideordnede (parallelliserte) setninger (f.eks. ikke er det vinter, ikke er det vår)
SITAT
  • hvis gjentagelsen består i at et ord eller uttrykk flere ganger innleder ulike sammenhenger, har vi å gjøre med en anafor
     (Willy Dahl Stil og struktur (1969) 87)
2 
grammatikk
 anaforisk ord (særlig demonstrativt determinativ)