Det Norske Akademis Ordbok

anafor

anafor 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; anaforen, anaforer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anaforen
ubestemt form flertall
anaforer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anafo:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk anaphora 'tilbakeføring', sammensatt av ana, se ana-, og en avledning av pherein 'bære'
BETYDNING OG BRUK
retorisk gjentagelse av samme ord eller ordforbindelse i sideordnede (parallelliserte) setninger (f.eks. ikke er det vinter, ikke er det vår)
SITAT
  • hvis gjentagelsen består i at et ord eller uttrykk flere ganger innleder ulike sammenhenger, har vi å gjøre med en anafor
     (Willy Dahl Stil og struktur (1969) 87)
grammatikk
 anaforisk ord (særlig demonstrativt determinativ)