anafor
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; anaforen, anaforer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anaforen
ubestemt form flertall
anaforer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anafo:´r]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
retorisk gjentagelse av samme ord eller ordforbindelse
i sideordnede (parallelliserte) setninger (f.eks. ikke er det
vinter, ikke er det vår)
SITAT
-
hvis gjentagelsen består i at et ord eller uttrykk flere ganger innleder ulike sammenhenger, har vi å gjøre med en anafor(Willy Dahl Stil og struktur (1969) 87)