Det Norske Akademis Ordbok

anabaptist

anabaptist 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; anabaptisten, anabaptister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anabaptisten
ubestemt form flertall
anabaptister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anabapti´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nylatin anabaptista, til gresk anabaptizein 'døpe om igjen'; jf. ana-
BETYDNING OG BRUK
religion
 tilhenger av en kristen retning (oppstått i reformasjonstiden) som bl.a. forkaster barnedåpen
; døper
; gjendøper
SITATER
  • den demokratiske underbund i det religiøse liv hos den angelsaksiske race i alt det som heter kvækere, Plymouth-brødre, baptister, anabaptister o.s.v.
     (Samtiden 1925/185 Alexander Bugge)
  • den nådeløse forfølgelsen av anabaptistene
     (Vera Henriksen Pilegrimsferd 79 1971)