amusi
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; amusien, amusier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
amusien
ubestemt form flertall
amusier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[amusi:´]
ETYMOLOGI
via nylatin amusia, fra gresk amousia 'mangel på harmoni'; avledet av amousos 'uten sang'; av a- og en avledning
av mousa 'sang, vise'
BETYDNING OG BRUK
psykologi, medisin
manglende evne til å frembringe eller kjenne igjen melodier