amoritt
substantiv
BØYNINGen; amoritten, amoritter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
amoritten
ubestemt form flertall
amoritter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[amori´t:]
ETYMOLOGI
avledet av et hebraisk ord med latinsk
suffiks; jf. suffikset -itt
BETYDNING OG BRUK
bibelspråk
person med tilhørighet hos et semittisk-talende folk i
det gamle Midtøsten
SITAT
-
det lyktes amorittene å bli boende i Har-Heres, Ajjalon og Sjaalbim(Dom 1,35)