Det Norske Akademis Ordbok

amorin

amorin 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; amorinen, amoriner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
amorinen
ubestemt form flertall
amoriner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[amori:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk amorino, diminutiv av amore 'kjærlighet', av latin amor 'kjærlighet', eller etter Amor, navnet på kjærlighetsguden
BETYDNING OG BRUK
1 
liten kjærlighetsgud
SITAT
  • lig mythens amoriner lokker det [håret] paa mit øie og min haand
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 149)
2 
bilde eller statuett av liten kjærlighetsgud
 | jf. erot
EKSEMPEL
  • veggene var prydet med amoriner
SITATER
  • han lå i det lyse, muntre rommet i Carreggi omgitt av malte druer, amoriner og rosenranker
     (Sissel Lange-Nielsen Laokoon 24 1987)
  • små bassenger kranset av amoriner
     (Tor Ulven Avløsning 96 1993)