amorin
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; amorinen, amoriner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
amorinen
ubestemt form flertall
amoriner
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra italiensk amorino, diminutiv av amore 'kjærlighet', av latin amor 'kjærlighet', eller etter Amor, navnet på kjærlighetsguden
BETYDNING OG BRUK
1
liten kjærlighetsgud
SITAT
-
lig mythens amoriner lokker det [håret] paa mit øie og min haand