amning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`mniŋ]
ETYMOLOGI
dansk form amning, opprinnelig verbalsubstantiv til amne, trolig
avledet av aming; fra tysk Ahming 'dybdemerke, dypgangsmerke', til middelnedertysk amen 'justere, kalibrere', jf. middelnedertysk ame, et rommål for flytende varer; se ame
BETYDNING OG BRUK
sjøfart, nå sjelden
EKSEMPEL
-
amning forut, akter
UTTRYKK
ta amningen
avlese dypgåendet (på amningstallene)