Det Norske Akademis Ordbok

amnestere

amnestere 
verb
MODERAT BOKMÅLamnesterte, amnestert, amnestering
preteritum
amnesterte
perfektum partisipp
amnestert
verbalsubstantiv
amnestering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[amnəste:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av amnesti; jf. tysk amnestieren
BETYDNING OG BRUK
jus, sjelden
 gi amnesti til
SITATER
  • den sproglige haapløshet amnesterer sproget
     (Knut Hamsun Sproget i fare 16 1918)
  • noen … gikk ut av leiren uten å være amnestert
     (Didrik Arup Seip Hjemme og i fiendeland 1940–45 328 1946)
  • de domfelte bør gjøres til gjenstand for særbehandling, benådes eller amnesteres
     (Verdens Gang 22.09.1947/2)