MODERAT BOKMÅLammet, ammet, amming
preteritum
ammet
perfektum partisipp
ammet
verbalsubstantiv
amming
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
til amme (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1
gi bryst
; gi die til
SITATER
-
amme dem [dvs. barna] selv, det vilde hun jo endelig
-
hvis King noensinne skulle bli far, var det ikke snakk om at dama hans skulle amme
-
etter at hun hadde født, ammet moren barnet selv eller hyret en amme(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
-
[hun] snur seg litt vekk for å amme(Linn Strømsborg Aldri, aldri, aldri 144 2019)
2
sjelden
; nære
; fremelske
SITATER
-
Knud havde ammet ham og elsket ham
-
en stærkere slægt, ammet af harm og frihedslængsel
-
tækkes den kunst, som du ammede selv