Det Norske Akademis Ordbok

amish

amish 
substantiv
BØYNINGen; amishen, amisher
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
amishen
ubestemt form flertall
amisher
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ei:´miʃ], [a:´miʃ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via engelsk Amish, fra tysk Amisch, avledet av etternavnet til den sveitsiske mennonittiske biskopen Jacob Amman, Amen eller Ammon (1644–cirka 1725), som grunnla samfunnet
BETYDNING OG BRUK
(medlem av) religiøst samfunn med tilhold i USA siden 1700-tallet, som kjennetegnes ved en tradisjonell klesdrakt og et levesett som krever streng arbeidsmoral og avhold fra moderne hjelpemidler
 | jf. kveker
SITATER
  • [farmergruppen] som kalles «amish» … er etterkommere etter mellomeuropeere som utgjør en egen sekt
     (Nationen 22.07.1952/4)
  • Lancaster er et meget fascinerende sted, ikke minst på grunn av de Amish eller Mennoniter som bor der
     (Nordisk Tidende 05.12.1968/18)
  • i klesveien og på mange andre områder forsøker amishene å leve akkurat som deres forfedre levde i Tyskland og Sveits på 1600-tallet
     (Nordlands Framtid 22.09.1976/13)
  • før en Amish gifter seg, går han alltid glattbarbert. Etter bryllupet lar han barten vokse
     (Adresseavisen 17.10.1981/38)