Det Norske Akademis Ordbok

amigo

amigo 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; amigoen, amigoer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
amigoen
ubestemt form flertall
amigoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ami:´go]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra spansk amigo, av latin amicus 'venn'
BETYDNING OG BRUK
muntlig, særlig brukt i tiltale
 venn
; kamerat
; kompis
SITATER
  • du skal faa temperert vin og kold whisky, amigo
     (Nini Roll Anker Det svake kjøn 425 1915)
  • nå skal alt bli godt igjen, amigo
     (Svend Rønning Auroras sønn 176 1965)
  • jeg kom her for mange år tilbake med en amigo fra Nogales
     (Erik Bye Munnspill under åpen himmel 151 1966)
  • [Frank] lurte på hva han skulle gjort uten denne nye amigoen sin
     (Anker Rogstad Flommen 36 1993)
  • gode «amigoer» som vi var blitt
     (Arbeiderbladet 16.06.1978/38)
  • så selg taket ditt, da, amigo! Gjør noe!
     (Marius Lien Ekte sportshelter 64 2024)