Det Norske Akademis Ordbok

ametyst

ametyst 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ametysten, ametyster
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ametysten
ubestemt form flertall
ametyster
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aməty´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk amethystos 'som virker mot beruselse', sammensatt av a- og en avledning av methyein 'være beruset'; etter en tro på at stenen kunne motvirke beruselse
BETYDNING OG BRUK
mineralogi
 fiolett, gjennomsiktig eller gjennomskinnelig varietet av mineralet kvarts, brukt som smykkesten og til dekorasjon
SITATER
  • men Oscar i hvert af de bølgers bryst spiller som en violet amethyst
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 65)
  • portenes perler og grundvoldens ametyst og chrysopras … hadde menneskene baaret op i sin himmel
     (Sigrid Undset Vaaren 28 1914)
  • de lysøiede amathyster og de elskovsskinnende rubiner
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 36 1914)
  • i Marokko finner du ametyster store som vannmeloner
     (Tove Nilsen G for Georg 55 1997)