amalgamasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; amalgamasjonen, amalgamasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
amalgamasjonen
ubestemt form flertall
amalgamasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[amalgamaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin amalgatio (genitiv amalgamationis), verbalsubstantiv
til amalgamare; se amalgamere
BETYDNING OG BRUK
1
kjemi
1.1
det å amalgamere(s)
; sammensmeltning
SITAT
-
chemiske bundfældninger og amalgamationer(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,3 377)
1.2
stoff som er oppstått
ved sammensmeltning
2
overført, politikk, historie
(tvungen) sammensmeltning av to eller flere folk, stater
e.l. til én enhet
SITAT
-
strax efter sin udnævnelse til norsk statholder proponerede [grev Platen] en skaal paa Norges og Sveriges amalgamation(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,2 532)