amalekitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; amalekitten, amalekitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
amalekitten
ubestemt form flertall
amalekitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[amaləki´t:]
ETYMOLOGI
jf. tysk Amalekiter (flertall), fra latin amalechita (flertall), til et hebraisk folkenavn; jf. suffikset -itt
BETYDNING OG BRUK
medlem av en beduinstamme som visstnok holdt til i Sør-Palestina
og Sinai og lå i stadig feide med israelittene
SITATER
-
amalekittene bor i sydlandet(4 Mos 13,29)
-
jf.den landeplager, den tyran, den hofsnog, den amalekit, den falske Akitofel, den blodigel, den – gudsdød!
-
historien om … amalekittenes nederlag