alumnus
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; alumnusen, alumner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
alumnusen
ubestemt form flertall
alumner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[alu´mnus]
ETYMOLOGI
fra latin alumnus 'fostersønn; sønn, barn; lærling, elev', avledet av alere 'nære, oppfostre,
fø opp'; samme ord som alumn