Det Norske Akademis Ordbok

alumnus

alumnus 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; alumnusen, alumner eller alumni
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
alumnusen
ubestemt form flertall
alumner eller alumni
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[alu´mnus]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin alumnus 'fostersønn; sønn, barn; lærling, elev', avledet av alere 'nære, oppfostre, fø opp'
BETYDNING OG BRUK
utdanning
 tidligere mannlig student ved et bestemt lærested
 | til forskjell fra alumna
utdanning
 alumn