alternatim
adverb
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[altærna:´tim]
ETYMOLOGI
fra latin alternatim, adverb til alternatus, perfektum partisipp
av alternare 'veksle'
BETYDNING OG BRUK
foreldet
skiftevis
; alternerende
SITAT
-
det var skik at disciplene hver søndag skulde gaae i kirke, og at en af lærerne alternatim skulde være der for at paasee at disciplene kom(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 73)