Det Norske Akademis Ordbok

altan

altan 
substantiv
BØYNINGen; altanen, altaner
UTTALE[alta:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk altana, avledet av alto 'høy'; grunnbetydning 'høyt utbygg'
BETYDNING OG BRUK
fremspringende, høy bygningsdel forsynt med rekkverk eller balustrade, uten overdekning, fundamentert på terreng med søyler, stolper, buer e.l. eller på et underliggende karnapp eller utbygg (ofte i høyde med gulvet i en av de øvre etasjer og med adgang fra denne)
 | jf. veranda og balkong
EKSEMPLER
  • gå ut på altanen
  • sitte på altanen
SITATER
  • Eva [ble] istand til å kjøpe sig leilighet i hybelgården med entré, kjøkken, bad, stue og soveværelse osv. Osv. var forresten også en altan
     (Peter Bendow Med egen inngang 23 1933)
  • i annen etasje var en liten altan
     (Torolf Elster Muren 224 1954)
  • du kommer ut på altanen med en kaffekopp i hånden
     (Jostein Gaarder Slottet i Pyreneene LBK 2008)
  • slottsbalkongen er … en altan
     (Aftenposten 21.10.2003/12)