Det Norske Akademis Ordbok

alpint

alpint 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; alpinten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
alpinten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[alpi:´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
substantivering i nøytrum av alpin
BETYDNING OG BRUK
(diverse former for) (konkurranse)kjøring på ski i bratt terreng
; (samlebetegnelse for) alpine skigrener
EKSEMPEL
  • Norge tok fire medaljer i alpint under OL i 2010
SITATER
  • [han] gikk i helgen til topps i hovedrennet for yngre i alpint
     (Østlandets Blad 1968/33/8/5)
  • Norges Toppidrettsgymnas [har] utdannet olympiske gullmedaljører og verdensmestere i så ulike grener som alpint, golf, hopp, svømming, skiskyting og sykling
     (Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)
  • innenfor alpinten var [Sondre Norheim] delaktig i utviklingen av nytt utstyr, for eksempel stive skibindinger rundt hælen
     (Romsdals Budstikke 10.06.2011/30)