alp
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; alpen, alper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
alpen
ubestemt form flertall
alper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[alp]
ETYMOLOGI
fra tysk Alp, Alpe, trolig av et førindoeuropeisk ord
med betydningen 'fjell'
BETYDNING OG BRUK
nå bare i flertall
(høyt, spisst) fjell
SITATER
-
den djærve alp, som hæver sig derover og skuer dybt i bølgespeilet ned
-
selv alpen, der speiles i himlen, forgaae!
-
en vægt som en rullende alpe
-
vi svimler oss ned fra de sveitsiske alper
-
hun [forteller] om folk, fe og fjell hun har møtt på sine vandringer i de sunnmørske alper(Dagbladet 12.06.2002/4)