Det Norske Akademis Ordbok

almisse

almisse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; almissen, almisser
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
almissen
ubestemt form flertall
almisser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`lmisə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via middelnedertysk almisse (tilsvarer, og har erstattet norrønt ǫlmusa, almusa); via gammelfransk almosne, fra gresk eleemosyne, grunnbetydning 'medlidenhet, barmhjertighet'; betydningsendringen skyldes at tiggere ba om barmhjertighet, og at man senere betegnet gaven til tiggerne på samme måte
BETYDNING OG BRUK
gave til en økonomisk vanskeligstilt, nødlidende person
; barmhjertighetsgave
EKSEMPEL
  • gi almisse(r)
SITATER
  • selg det I eier, og gi almisse
     (Luk 12,33; 2011: gi gaver til de fattige)
  • blir jeg tilsnakket, strekker jeg ut hånden og ber om en almisse
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd 65–66 1999)
  • velgjørenhet og almisser kunne hun begripe, men at Babusjka tok imot dette fattigpakket som var de jevngode med betydningsfullt folk, det forundra henne
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
  • overført
     
    i hennes miljø, blant billedkunstnerne, reiste man for sykepengene, statens almisser, honoraret for et enkelt bilde
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)
     | trygd