Det Norske Akademis Ordbok

allumere

allumere 
verb
MODERAT BOKMÅLallumerte, allumert, allumering
preteritum
allumerte
perfektum partisipp
allumert
verbalsubstantiv
allumering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[alyme:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk allumer, av senlatin adluminare, sammensatt av ad og luminare 'opplyse'
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 tenne (særlig lys)
SITATER
  • samme knald, som slukker hans lys, skal allumere mit
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 238)
  • vil du allumere lysene derinde
     (Hans E. Kinck Fru Anny Porse 37 1900)