allonge
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; allongen, allonger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
allongen
ubestemt form flertall
allonger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[alå´ŋʃə]
ETYMOLOGI
fra fransk allonge 'forlengelse'
BETYDNING OG BRUK
handel
stykke papir som skjøtes til en veksel når den er fullskrevet