allobroger
substantiv
BØYNINGen; allobrogeren, allobrogere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
allobrogeren
ubestemt form flertall
allobrogere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[alobrå:´gər]
ETYMOLOGI
fra latin Allobrox (genitiv Allobrogis, flertall Allobroges), grunnbetydning 'de som bor på fremmed grunn'; av gresk Allobryges
BETYDNING OG BRUK
medlem av en stor keltisk folkestamme som bodde mellom
Rhône og Isère og ble beseiret av romerne 121 f.Kr.
SITAT
-
allebrogernes udsendinger