Det Norske Akademis Ordbok

allobroger

allobroger 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; allobrogeren, allobrogere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
allobrogeren
ubestemt form flertall
allobrogere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[alobrå:´gər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin Allobrox (genitiv Allobrogis, flertall Allobroges), grunnbetydning 'de som bor på fremmed grunn'; av gresk Allobryges
BETYDNING OG BRUK
medlem av en stor keltisk folkestamme som bodde mellom Rhône og Isère og ble beseiret av romerne 121 f.Kr.
SITAT
  • allebrogernes udsendinger
     (Henrik Ibsen Catilina 16 1875)