Det Norske Akademis Ordbok

allnatur

allnatur 
substantiv
ETYMOLOGI
se all-
BETYDNING OG BRUK
poetisk, især i bestemt form
 naturen som (besjelet og samlet) helhet
SITATER
  • alnaturen gruer lig en vandrer mod den nære nat
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 36)
  • jorden og stjernerne, alnaturen, livet som lever, tilværelsen selv – det er … ophavsløst
     (Gabriel Scott Kilden 77 1918)
  • solen besteg sin gyldne bane og allnaturen fungerte fortreffelig
     (Jens Bjørneboe Vinter i Bellapalma 218 1958)
  • jeg-hevdelsen søker da å sprenge jeget og gå opp i et noe, i allnaturen
     (Olaf Øyslebø Hamsun gjennom stilen 90 1964)