allianse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; alliansen, allianser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
alliansen
ubestemt form flertall
allianser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[alia´ŋsə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
mest politikk
forbund (særlig mellom stater, organisasjoner eller politiske
partier), normalt sluttet ved formell overenskomst om felles opptreden
eller gjensidig støtte
| jf. entente
EKSEMPLER
-
inngå en allianse med en annen stat
-
alliansen mellom Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia 1882–1914 (trippelalliansen)
-
en allianse mellom Venstre og sosialistene
UTTRYKK
Den Hellige Allianse
historie
avtale mellom europeiske fyrster, sluttet i 1815, om «i
den hellige treenighets navn» å herske over sine folk med faderlig
autoritet og støtte hverandre i kampen mot politiske uroelementer
2
overført, ironisk, spøkefullt
EKSEMPEL
-
den uhellige alliansen mellom legemiddelindustrien og den medisinske forskning