Det Norske Akademis Ordbok

allegoriker

allegoriker 
substantiv
BØYNINGen; allegorikeren, allegorikere
UTTALE[alego:´rikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av allegori med suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
taler, skribent som uttrykker seg i allegorier
SITAT
  • bibeleksegetene var … verken de eneste eller de første allegorikere
     (Karin Gundersen Allegorier 11 1999)