allegoriker
substantiv
BØYNINGen; allegorikeren, allegorikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
allegorikeren
ubestemt form flertall
allegorikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[alego:´rikər]
BETYDNING OG BRUK
taler, skribent som uttrykker seg i allegorier
SITAT
-
bibeleksegetene var … verken de eneste eller de første allegorikere