alienere
verb
MODERAT BOKMÅLalienerte, alienert, alienering 
preteritum
alienerte
perfektum partisipp
alienert
verbalsubstantiv
alienering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aliene:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin alienare 'gjøre til en annens eiendom, fremmed' (ev. via engelsk alienate,
fra latin alienatus, perfektum
partisipp av alienare)
BETYDNING OG BRUK
litterært
fremmedgjøre
SITATER
-
disse mennesker er alienerte, fremmedgjorte, og følgelig likegyldig overfor det samfunnet de lever i(Farmand 1969/11/52/2)
-
Brechts kommunisme var til tider av den hardkokte sorten, som også alienerte [venstresiden](Klassekampen 12.11.2014)