Det Norske Akademis Ordbok

alv

alv 
substantiv
BØYNINGen; alven, alver
UTTALE[alv]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt alfr; dansk elv, svensk älva (eldre svensk älv), tysk Alb, engelsk elf
BETYDNING OG BRUK
1 
især om forhold i norrøn tid og i folketro
 overnaturlig vesen som representerer erotiske følelser eller spesiell kunnskap
 | jf. lysalv, svartalv
SITATER
  • i skogen er det farlig å ferdes, for der driver alfene sitt spill
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 16 1939)
  • på øya hennes levde de side om side, mennesker, tusser og alver
     (Tormod Haugen Farlig ferd LBK 1988)
  • med referanse til skikkelser fra den britiske forfatteren J.R.R. Tolkiens forfatterskap
     
    den lille gruppen av hobbitter hadde kommet til alvenes rike og truffet Legolas
     (Tor Edvin Dahl Hodet ved døra LBK 2010)
2 
med opprinnelse i romantikkens litteratur og billedkunst
 yndig, kvinnelig vette, naturvesen
 | jf. fe
SITATER
  • det er lyst, på en gråblek, nesten pastellaktig måte. Alvene danser over Sognsvann
     (Harald Skjønsberg I det mørke lyset LBK 1987)
  • Susanne …, spretter rundt på gulvet og smiler som om hun føler seg som en yndig liten alv
     (Tonje Røed Ferie LBK 1999)