alert
substantiv
BØYNINGen; alerten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
alerten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[alæ´rt]
ETYMOLOGI
via engelsk alert 'alarmberedskap, vaktsomhet', fra fransk alerte 'alarm,
varsel', fra italiensk allerta med samme betydning; til det militære uttrykket all' erta! 'pass på!';
se alert
BETYDNING OG BRUK
påpasselighet
; årvåkenhet
SITAT
-
manglende alert(Aftenposten 1989/97/10/7)
UTTRYKK
være på alerten
(etter engelsk be on the
alert)
være i høy beredskap
; være pågående, årvåken, påpasselig, oppmerksom
-
[fotball-laget] Eik var på alerten og kunne lagt på til 2–1(Demokraten 03.09.1984/14/4)
-
Georg er på alerten når han vet at farmoren har bestilt en bok [fra Bokklubben] og den er ventendes i postkassen