Det Norske Akademis Ordbok

alenemann

alenemann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
mann som opptrer alene
 | jf. aleneherre
SITATER
  • jeg fik forsent at vide … at ogsaa andre har været ude i samme sag før, jeg trodde at jeg desværre var førstemand og alenemand
     (Knut Hamsuns brev. Supplementsbind 82)
  • han var saaledes blit alenemand
     (Knut Hamsun Landstrykere I 123 1927)
  • aldri «leine-mann» på is. «Leine-mann» var det samme som alene-mann
     (Leif B. Lillegaard Arven 66 1982)
2 
mann som ikke lever i et fast parforhold
SITAT
  • alenemann i sin beste alder leter etter en å dele inntrykk i naturen med
     (Andøyposten 24.12.2009/14)