Det Norske Akademis Ordbok

alenegang

alenegang 
substantiv
ETYMOLOGI
etter tysk Alleingang
BETYDNING OG BRUK
handlemåte som ikke tar hensyn til andres råd, meninger, interesser
; det å gå sin egen vei
SITATER
  • det ville hjelpe svært lite å håndheve norsk alenegang i oljepolitikken
     (Morgenbladet 1974/210/2/2)
  • kunst- og kultursektoren har tradisjonelt vært preget av alenegang og alles kamp mot alle
     (Bergens Tidende 12.03.2013/2/7)