alenegang
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Alleingang
BETYDNING OG BRUK
handlemåte som ikke tar hensyn til andres råd, meninger,
interesser
; det å gå sin egen vei
SITATER
-
det ville hjelpe svært lite å håndheve norsk alenegang i oljepolitikken(Morgenbladet 1974/210/2/2)
-
kunst- og kultursektoren har tradisjonelt vært preget av alenegang og alles kamp mot alle(Bergens Tidende 12.03.2013/2/7)