alemanner
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; alemanneren, alemannere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
alemanneren
ubestemt form flertall
alemannere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aləma´n:ər]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -er av stedsnavnet Alemannia; eldre navn på område
i den sørvestlige delen av dagens Tyskland
BETYDNING OG BRUK
historie, om folkevandringstiden
medlem av visse folkestammer fra dagens Sørvest-Tyskland
SITATER
-
trefninger med alemannerne i vest
-
egentlige dyrebegravelser, med hester og jakthunder, var utbredt hos flere germanske grupper, blant annet hos saksere, angelsaksere og alemannere(Klassekampen 30.06.2008/7)