Det Norske Akademis Ordbok

alemanner

alemanner 
substantiv
BØYNINGen; alemanneren, alemannere
UTTALE[aləma´n:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -er av stedsnavnet Alemannia; eldre navn på område i den sørvestlige delen av dagens Tyskland
BETYDNING OG BRUK
historie, om folkevandringstiden
 medlem av visse folkestammer fra dagens Sørvest-Tyskland
SITATER
  • trefninger med alemannerne i vest
     (Egil A. Wyller Ibsens «Keiser og Galilæer» 209 1999)
  • egentlige dyrebegravelser, med hester og jakthunder, var utbredt hos flere germanske grupper, blant annet hos saksere, angelsaksere og alemannere
     (Klassekampen 30.06.2008/7)