Det Norske Akademis Ordbok

aldiner

aldiner 
substantiv
BØYNINGen; aldineren, aldinere
UTTALE[aldi:´nər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -er av fornavnet til den italienske boktrykkeren Aldus Pius Manutius (latinisert form av italiensk Aldo Pio Manuzio) (1449 eller 1452–1515), etter latin Aldinus, jf. tysk og engelsk Aldine
BETYDNING OG BRUK
typografi
 smal, ikke fullstendig halvfet antikvaskrift
bok trykt av Aldus Pius Manutius og hans etterfølgere i Venezia
SITATER
  • James Toovey’s bibliotek, som bl. a. inneholdt en serie aldinere fra ca. 1500
     (Norges Handels-og Sjøfartstidende 22.02.1924/7)
  • hun var en varm bibliofil og kjøpte eksemplarer av alle bøker [Aldo Manuzio] trykte i sin levetid, oftest i fine utgaver og i vakre bind. Hennes samling «Aldiner» var sjelden rik og skjønn
     (Hroar Olsen Isabella d’Este og hennes krets 50 1941)