Det Norske Akademis Ordbok

aldiner

aldiner 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; aldineren, aldinere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
aldineren
ubestemt form flertall
aldinere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aldi:´nər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -er av fornavnet til den italienske boktrykkeren Aldus Pius Manutius (latinisert form av italiensk Aldo Pio Manuzio) (1449 eller 1452–1515), etter latin Aldinus, jf. tysk og engelsk Aldine
BETYDNING OG BRUK
1 
typografi
 smal, ikke fullstendig halvfet antikvaskrift
2 
bok trykt av Aldus Pius Manutius og hans etterfølgere i Venezia
SITATER
  • James Toovey’s bibliotek, som bl. a. inneholdt en serie aldinere fra ca. 1500
     (Norges Handels-og Sjøfartstidende 22.02.1924/7)
  • hun var en varm bibliofil og kjøpte eksemplarer av alle bøker [Aldo Manuzio] trykte i sin levetid, oftest i fine utgaver og i vakre bind. Hennes samling «Aldiner» var sjelden rik og skjønn
     (Hroar Olsen Isabella d’Este og hennes krets 50 1941)