Det Norske Akademis Ordbok

albino

albino 
substantiv
BØYNINGen; albinoen, albinoer
UTTALE[albi:´no]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra spansk og portugisisk albino 'hvit, albino', avledet av latin albus 'hvit' med suffikset -ino
BETYDNING OG BRUK
særlig medisin, zoologi
 menneske eller dyr som helt eller delvis mangler pigment i hud, hår og øyne
SITATER
  • de så ut som en hel barnekrybbe av albinos på utflukt
     (Jens Bjørneboe Vinter i Bellapalma 38 1958)
  • grått hår var ikke rock'n'roll, unntatt på Johnny Winther, da, og han var albino
     (Morten Jørgensen Kongen av København 258 1997)
  • albinoer finnes hos alle fuglearter, så Hovland har helt rett i at dette er en albinospurv
     (Bergens Tidende 04.11.2010/31)