albaner
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; albaneren, albanere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
albaneren
ubestemt form flertall
albanere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[alba:´nər]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Albania med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person fra Albania
; innbygger av Albania
SITATER
-
for tiden kunne ikke albanere, eller andre, sendes tilbake til Kosovo på grunn av kampene
-
ble bruddet [mellom Kina og Albania] kjent måtte AKP erklære at albanerne hadde gjennomført en kontrarevolusjon(Hans Petter Sjøli Mao, min Mao LBK 2005)