alawitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; alawitten, alawitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
alawitten
ubestemt form flertall
alawitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[alavi´t:]
ETYMOLOGI
fra arabisk, avledet av et ord med
betydningen 'følger av Ali'; idet alawittene
betrakter Ali Ibn Abu Talib, profeten Muhammeds fetter og svigersønn,
som guddommelig; jf. suffikset -itt
BETYDNING OG BRUK
person som tilhører den største etniske og religiøse minoriteten
i Syria, også kjent som nusairier