Det Norske Akademis Ordbok

akvarell

akvarell 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; akvarellen, akvareller
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
akvarellen
ubestemt form flertall
akvareller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[akvare´l:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk acquarello, avledet av acqua 'vann'; jf. suffikset -ell
BETYDNING OG BRUK
1 
malerkunst
 maleri malt med gjennomsiktige vannfarger på lyst papir
SITATER
  • jeg har endnu et gammelt udbleget akvarel af min tipoldefader
     (Jonas Lie Samlede Digterverker III 304)
  • akvarellen var en god liten impression
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 13 1925)
  • en akvarell i et poesialbum
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 181 1964)
  • det hang en akvarell på veggen
     (Tove Nilsen Etter Kairo LBK 2000)
1.1 
kunsten eller teknikken å male med akvarellfarger
SITATER
  • J. C. Dahl: «Utsikt fra Albano mot Castel Gandolfo» , 7. august 1820. Akvarell og blyant
     (Francis Bull Nordisk kunstnerliv i Rom 84 1960)
  • et mysterium av skjønnhet som Albert aldri greide å omsette i akvarell
     (Tore Hamsun Mørk himmel over Puerto Bravo 18 1986)
  • [tegninger og skisser] i alle slags teknikker, noen i akvarell, noen i penn og mange i blyant og blandingsteknikk
     (Marit Paasche Søvn og lykke 19 2024)
2 
akvarellfarge
SITAT
  • over tid har han utviklet en teknikk med blanding av oljefarger og akvarell
     (Bergens Tidende 27.05.1997/29)