Det Norske Akademis Ordbok

akupunktør

akupunktør 
substantiv
BØYNINGen; akupunktøren, akupunktører
UTTALE[akupuŋktø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av akupunktur med suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
medisin
 en som foretar akupunktur
SITATER
  • ved en lungeoperasjon jeg så [i Kina], benyttet akupunktøren – «anestesilegen» – en eneste nål som ble stukket inn i underarmen
     (Arbeiderbladet 1972/283/26/7)
  • [han kjører] Malpin til en lege mandag i neste uke, homøopat og akupunktør
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 105 1985)