akupunktør
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; akupunktøren, akupunktører 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
akupunktøren
ubestemt form flertall
akupunktører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[akupuŋktø:´r]
ETYMOLOGI
avledet av akupunktur med suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
medisin
en som foretar akupunktur
SITATER
-
ved en lungeoperasjon jeg så [i Kina], benyttet akupunktøren – «anestesilegen» – en eneste nål som ble stukket inn i underarmen(Arbeiderbladet 1972/283/26/7)
-
[han kjører] Malpin til en lege mandag i neste uke, homøopat og akupunktør