Det Norske Akademis Ordbok

aktorat

aktorat 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; aktoratet, aktorater
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
aktoratet
ubestemt form flertall
aktorater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aktora:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av aktor med suffikset -at
BETYDNING OG BRUK
1 
jus
 det å være aktor
; verv som aktor
SITATER
  • Homanns aktorat for Høiesteret tog sig nærmest ud som et defensorat
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 144 1896)
  • statsadvokat [NN] førte aktoratet i saken mot den draps-tiltalte 19-åringen
     (NTBtekst 09.11.1988)
  • hun var politifullmektig og hadde aktoratet i en sak der jeg var forsvarer
     (Aftenposten 08.11.1996/3)
2 
den eller de som har verv som aktor
EKSEMPEL
  • fra aktoratets side ble det hevdet at …
SITAT
  • hele januar ventes å gå med til dragkampen mellom aktoratet og forsvarerne om skyld og straff for de 13 tiltalte
     (NTBtekst 29.12.2006)