Det Norske Akademis Ordbok

aktant

aktant 
substantiv
BØYNINGen; aktanten, aktanter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
aktanten
ubestemt form flertall
aktanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[akta´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk actant, til latin actus 'handling', opprinnelig perfektum partisipp av agere; se agere, jf. suffikset -ant
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
 obligatorisk eller fakultativt setningsledd som spesifiserer et verb syntaktisk og semantisk (og dermed hører inn under verbets valens)
EKSEMPEL
  • i setningen «i går skrev han endelig et brev til henne» er «han», «brev» og «til henne» aktanter
litteraturvitenskap
 handlende person i en fortelling definert ved funksjonen uten hensyn til hvordan den er uttrykt