Det Norske Akademis Ordbok

aksentuere

aksentuere 
verb
BØYNINGaksentuerte, aksentuert, aksentuering
UTTALE[aksentue:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk accentuer 'legge (etter)trykk på, markere, fremheve'
BETYDNING OG BRUK
gi (en stavelse eller et ord) tone eller trykk
EKSEMPEL
  • ordet «motor» aksentueres ofte feilaktig med trykk på siste stavelse
1.1 
sjelden
 tale tydelig og med ettertrykk
SITAT
musikk
 fremheve (visse toner eller akkorder)
SITATER
  • han træder dandsen med … dygtige tramp i gulvet, hver gang det akcentuerede buestrøg høres
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 225)
  • den klassiske musikken skapte variasjon i disse ensformige skjemaene ved å aksentuere andre noter enn den første i hver takt
     (Børre Qvamme Musikk 14 1944)
  • en aksentuert rytme virker alltid impulserende på viljen
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 20 1948)
  • her i Holberg-suiten spiller [orkesteret] lett, aksentuert, rytmisk og i noen satser til dels hurtigere enn vanlig
     (Stavanger Aftenblad 10.10.2014/27)
mest litterært
 sterkt fremheve eller fremholde
; legge vekt på (i en fremstilling e.l.)
EKSEMPEL
  • aksentuere nødvendigheten av forhandlinger
SITATER
  • saken er at [regissøren] fra starten la fram et konsept som ikke aksentuerte rasedimensjonen i Shakespeares stykke [Othello]
     (Dagsavisen 03.05.2011/5)
  • nettopp denne faren [for et nytt rustningskappløp] aksentuerte president Dmitrij Medvedev på møtet med NATO-lederne i Lisboa
     (nrk.no 18.01.2012)
ortografi
 gi aksenttegn
; sette aksenttegn til