akribi
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; akribien 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
akribien
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[akribi:´]
ETYMOLOGI
fra gresk akribeia, avledet av akribes 'omhyggelig'
BETYDNING OG BRUK
litterært
nøyaktighet, skarphet med hensyn til detaljene (i vitenskapelig
fremstilling, i behandling, oppfatning av problem e.l.)
SITATER
-
med hensyn til fonetisk akribi er dette arbeidet tildels fremragende(Samtiden 1959/430)
-
boka hadde fortjent en runde til med språkskyll her og der. Samt noe forbedret akribi, jevnt over(Avisa Nordland 02.07.2013/del 3/5)