Det Norske Akademis Ordbok

akkusativ

akkusativ 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; akkusativen, akkusativer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
akkusativen
ubestemt form flertall
akkusativer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aku´s:ativ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin (casus) accusativus, etter gresk aitiatike (ptosis), grunnbetydning 'den påvirkede kasus', av romerne tolket som 'anklagekasus'
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap, grammatikk
 grammatisk kasus som viser at et substantiv eller substantivisk uttrykk er direkte objekt for en verbalhandling eller er styrt av visse preposisjoner
EKSEMPLER
  • den tyske preposisjonen «durch» styrer, tar akkusativ
  • latinens akkusativ med infinitiv
  • sette et substantiv i akkusativ
SITATER
  • hun kan nok tale tysk, men hun har aldri hørt om dativ eller akkusativ, hun aner aldeles ikke hvad en pluskvamperfectum er
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 236 1957)
  • i [teater]stykket prater de gammel-grongning, og det gjør folk på fritida også. Tenk at dialekten både har dativ, akkusativ og genitiv
     (Adresseavisen 29.06.2011/8)
  • Øystein Sunde har spunnet teksten i visa «Tyskleksa» omkring preposisjonene som styrer akkusativ og dativ
     (Demokraten 07.12.2013/10)