Det Norske Akademis Ordbok

akkreditere

akkreditere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLakkrediterte, akkreditert, akkreditering
preteritum
akkrediterte
perfektum partisipp
akkreditert
verbalsubstantiv
akkreditering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[akredite:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk akkreditieren, fra fransk accréditer, grunnbetydning 'vise tillit'; jf. kreditt; se også akkreditering
BETYDNING OG BRUK
1 
gi (en person, især en diplomat) fullmakt til å tjenestegjøre på et spesielt sted eller til å ha en spesiell stilling
EKSEMPEL
  • han er akkreditert (ved) det engelske hoff
SITATER
  • de fremmede magters gesandter, som nylig var akkreditert det nye Norge
     (Kristianias historie V 349 1928)
  • [Sveriges] ambassadør Lennart Petri blir inntil videre akkreditert Hanoi
     (Dagbladet 1969/8/18/3)
  • journalister fra hele verden er akkreditert til sjakkmesterskapet
     (Dagens Næringsliv 07.11.2013/66)
1.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
akkreditert
EKSEMPEL
  • en akkreditert minister
SITAT
  • vårt [prosjekt om] å skrive bok fra VM i Spania 1982 … hadde falt i god jord hos FIFA, som hadde innvilga oss akkreditert status
     (Jon Michelet og Dag Solstad VM i fotball 1982 12 1982)
2 
handel
 gi (en person) fullmakt til å til å heve et beløp hos tredjemann
; åpne kreditt for