Det Norske Akademis Ordbok

akkreditere

akkreditere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLakkrediterte, akkreditert, akkreditering
preteritum
akkrediterte
perfektum partisipp
akkreditert
verbalsubstantiv
akkreditering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[akredite:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk akkreditieren, fra fransk accréditer, grunnbetydning 'vise tillit'; jf. kreditt; se også akkreditering
BETYDNING OG BRUK
gi (medarbeider eller diplomat) formell tillatelse, fullmakt til å utøve yrkesaktivitet e.l.
SITATER
  • de fremmede magters gesandter, som nylig var akkreditert det nye Norge
     (Kristianias historie V 349 1928)
  • [Sveriges] ambassadør Lennart Petri blir inntil videre akkreditert Hanoi
     (Dagbladet 1969/8/18/3)
  • journalister fra hele verden er akkreditert til sjakkmesterskapet
     (Dagens Næringsliv 07.11.2013/66)
1.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
akkreditert
 som er innvilget tillatelse til en bestemt oppgave
EKSEMPLER
  • en akkreditert minister
  • akkreditert diplomat
  • akkrediterte pressefolk
SITAT
  • vårt [prosjekt om] å skrive bok fra VM i Spania 1982 … hadde falt i god jord hos FIFA, som hadde innvilga oss akkreditert status
     (Jon Michelet og Dag Solstad VM i fotball 1982 12 1982)
gi offisiell anerkjennelse, godkjenning (av virksomhet, institusjon e.l.) etter fastsatte kvalitetskrav
EKSEMPEL
  • akkreditere nye masterutdannelser
SITAT
  • undersøkelsene gjennomføres av akkrediterte bedrifter, noen ganger av forskningsinstitusjoner
     (Bjørn Hersoug og Jahn Petter Johnsen (red.) Kampen om plass på kysten 201 2012)
handel, økonomi
 gi (en person) fullmakt til å til å heve et beløp hos tredjepart
; åpne kreditt for