akkar
substantiv
UTTALE[a`k:ar]
ETYMOLOGI
trolig avledet av dialektalt akke 'gjøre sitt fornødne'; jf. svensk dialekt aka
BETYDNING OG BRUK
zoologi
tiarmet blekksprut med
torpedoformet kropp og spiss bakende med to trekantede finnefliker
| vitenskapelig navn Todarodes sagittatus
SITATER
-
[det hadde] bare gaat akker eller blæksprut frem og tilbage mellem tangen og tarren
-
det vrimler av blekkspruten akkar langs hele norskekysten(Bergens Tidende 1979/257/11/12)
-
akkaren smaker som skjell eller skalldyr(Aftenposten 1982/118/8/6)