Det Norske Akademis Ordbok

akhaier

akhaier 
substantiv
BØYNINGen; akhaieren, akhaiere
UTTALE[akai´ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter gresk akhaios 'akhaier, en fra Akhaia'; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig i antikken
 hellener fra et landskap nord på Peloponnes
2 
hellener
 | etter Homer
SITATER
  • akhaierne var langt overlegne i tall og utrustning, dessuten stridsvante fra barnsben av
     (Kristmann Guðmundsson Gudinnen og oksen 499 1938)
  • Dante og Virgil identifiserer seg med trojanerne, og ikke med akaierne
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 345)